Det var et vellykket seminar om praktisk etablering av bioenergianlegg, som ble gjennomført 4 september i Nordavindshagen i Brøstadbotn.
Det praktisk rettede seminaret, et samarbeid mellom Kunnskapsparken Nord AS og Dyrøy Energi AS (Energi Lab´en Dyrøy), ble arrangert for å øke interessen for satsing på bioenergi i Nord-Norge.
Over 60 deltakere fikk høre om framgangsmåte, praktiske løsninger og utfordringer ved etablering av anlegg for biovarme med trevirke som varmekilde. Her ble det presentert mye nyttig informasjon og kunnskap rettet mot personer eller organisasjoner som har planer eller ønsker om å etablere bioenergianlegg i Nord-Norge.
De fremmøtte ble ønsket velkomne til Nordavindshagen av lederne for Dyrøyseminaret; Ragnvald Storvoll og Sissel Stokland Jørgensen, som fortalte om bakgrunnen for kommunevåpenet til Dyrøy kommune, nemlig platina reven «Mons». Platina reven var en outsider som ble en suksess, og kanskje var dette et godt bilde også på energigrũnderen ? Ragnvald Storvoll siterte fra Arvid Hanssens dikt «Naboen», og minte på om at samarbeid mellom granner er en ressurs også for næringslivet, før ordfører Rolf Espenes åpnet seminaret.
Rolf Espenes stilte spørsmålet om hvordan vi organiserer arbeidet i en konkurranseutsatt bransje, og mente at nettopp energigrũnderen kan bidra med nye løsninger her. For å illustrere problemstillingen organisering, fortalte han en historie fra gamle dager om bonden Bustus som hadde for vane å flytte huset sitt nærmere skogen hver gang nærområdet rundt boligen ble avskoget; av han selv! Paradoksalt nok er det i dag skogen som flytter seg nærmere oss, et klimatisk faktum som Rolf Espenes levendegjorde vha. historien om sønnen som kom hjem til farsgården etter mange år utenlands, og ble svært forundret over at det fremdeles var så mye skog igjen på den uthogde teigen.
Første foreleser var Arne Grønlund fra Bioforsk, som holdt et interessant og informativt foredrag over temaet «Bioenergi kan bidra til reduserte klimagassutslipp».
I løpet av foredraget kom han bl.a. inn på hvordan en kan erstatte fossilt karbon med prosessen der biologisk nedbryting av biomasse i seg selv frigjør energi. Han gikk også i dybden under fremleggingen av begrepet energikvalitet, hvor han forklarte at det er utnyttelses prosenten som ligger til grunn for vurderingen av elkraft som høyverdig kraft og f.eks. Jordvarme på den annen side, som lavtverdi kraft.
Grønlund forklarte at det i denne sammenhengen er bedre å nytte biobrennsel til oppvarming istedenfor å foredle den til drivstoff, fordi 50% av energien forsvinner når biomasse gjøres om til flytende drivstoff.
Nestemann ut på talerstolen var Trond Hammeren fra Innovasjon Norge, som foreleste over temaet «Etablering av bioenergianlegg og bruk av biovarme – offentlige virkemidler».
Med humoristiske innslag som vakte stor munterhet i salen informerte han bl.a. om prisene på strøm som i dag gjorde det lønnsomt å etablere lokale varmeanlegg, og at Inova´s formål var at også bønder og skogeiere skal tjene penger på dette. Videre fortalte han om hvilke typer prosjekter som får støtte fra Innovasjon Norge, og kunne berette at de gjerne skulle hatt flere søkere fra Troms. I dag var det alt for få søkere fra Troms tatt i betraktning at fylket er landets største lauvskog-fylke. Han kunne pga. dette love kort saksbehandlingstid på alle søknader, noe som igjen førte til humring i salen.
Hammeren forklarte også at Inova interesserte seg for biogass, bl.a. fra husdyrgjødsel, og at det ble drevet forskning på dette feltet.
Etter pausen holdt Skogbrukssjef i Balsfjord, Gunnar Kvaal, et foredrag om «Råvarepotensialet i nord».
Med sitt utgangspunkt fra Trøndelag var han overrasket over det store potensialet i nord. Han kunne fortelle at skogen vokser mer og mer i dag, og minte tilhørerne på det store frøåret i 1947. Betroelsen om at han selv var 47-årgang, og at han derfor mente 47 selvfølgelig var en fantastisk årgang vakte stor munterhet blant tilhørerne.
Kvaal fortalte bl.a. at Norge er det landet i Europa som har drevet lengst med måling av tilvekst av skog, selv om tilveksten i Finnmark fylke av ulike årsaker ennå ikke er kartlagt. En av grunnene er at det er mye ung skog i Finnmark. Han kom inn på det faktum at Troms er landets største lauvskog-fylke, hvor 60% av skogen freder seg selv pga. driftsvansker. Samtidig er hele 60% av skogen i fylket drivbar. Noe av årsaken til lite uttak er at det er lite med utbygde skogsveier i nordnorge. En annen medvirkende årsak til for lite tilgjengelighet er at det er mange små eiere, og at nordnorge har for få basis-økonomier i motsetning til sør-norge som har tømmer-industri. Her blir bio et tillegg, og det behøves ikke så stort inntjeningsgrunnlag.
Etter Gunnar Kvaal´s innlegg holdt Svein Blomberg fra Energiflis AS, et foredrag over samme tema; «Råvarepotensialet i nord». Han fortalte om erfaringene som Energiflis AS hadde gjort ved utnyttelse av biobrennsel fra vegrydding, nærmere bestemt skog og kratt som vokser langs veier. 30 til 50 tonn taes ut pr. km. rydding, og trevirket legges i store kvisthauger. Han kunne bl.a. fortelle at disse kvisthaugene kunne være svært irriterende for befolkningen, og klager hadde blitt behandlet så langt opp i systemet som i kommunestyret. Til en småhumrende forsamling berettet han at haugene derfor måtte plasseres så langt unna offentlig vei som mulig.
Energiflis AS bruker en spesialkonstruert maskin for komprimering av såkalt «GROT» (Gran, Rot, og Topp- virke). Fordelene med denne formen for drift er at en kan kjøpe stort volum. Problemet er at entreprenørene ofte ser på slikt virke som mindreverdig, og behandler det ikke like bra som tømmer, noe som kan føre til urenheter og sand i biomassen. Blomberg avsluttet innlegget sitt med å informere seminardeltakerne om bedriftens plan B, dersom det ikke går som planlagt, og viste under stor latter fra salen, et bilde av en overlesset lastebil fra et fjerntliggende kontinent, som knapt var synlig under sitt gigantiske lass av buskas og greiner.
Etter lunchen, som ble servert av Dyrøy Mat AS, holdt Knut Arild Hansen fra Rognan Bioenergi, et foredrag om «Prosjektering og drift av bioenergianlegg», hvor han fortalte om praktiske erfaringer fra Rognan. Innlegget var engasjerende, og førte til mange spørsmål og meningsutvekslinger fra salen. Hansen fortalte bl.a. at Dragefossen kraftanlegg AS, som er eier av Rognan Bioenergi, er et rent privat aksjeselskap, eid av ca. 700 aksjonærer. Som et eksempel dro han frem at kommunen eier 1 aksje. Videre fortalte han en fascinerende historie om oppbyggingen og driften av et bioenergianlegg hvor både positive og negative erfaringer ble delt med seminardeltakerne. Rognan Bioenergi´s anlegg har én stor ovn på 3,5 gwh, men burde hatt 2 små istedet, mente Hansen. I den første tiden ble de plaget med innmatinga og råstoff, og tilfeller av forsteining av asken, men dette har bedret seg i de siste åra. Mange kroker og kriker gjør at avfallet må være rett, og i ettertid ser man at dette burde vært bygd på en annen måte. Det ble først brukt brennbart avfall, men dette gikk så hardt ut over utstyret at bl.a. rørene måtte skiftes ut fordi de var tynnslitte pga. grus og asfalt. De opplevde også problemer med dårlig kvalitet på kildesorteringen av papiravfallet. Her ble det funnet både motorblokk, aksling, mobiltelefoner etc. I tillegg oppstod det store mengder støv under produksjonen.
Etter en tid gikk de derfor over til å brenne tremasse, og dette eliminerte en god del av problemene. Avfalls-problemet f.eks. forsvant helt, fordi papir-aske er spesialavfall og tre-aske er helt rein. Anlegget brenner i dag både lauv -og nåle-tre virke.
Hansen påpekte riktignok at når veden inneholder mye snø og is vinterstid inneholder trevirket opptil 60% fuktighet, noe som gjør det vanskelig å brenne. I denne sammenheng kom det spørsmål fra salen om hvor mye flis som kan tas inn på lager før selvantenning, og Hansen svarte da at de på Rognan ikke møter dette problemet fordi tømmeret lagres og flises ved behov, nettopp fordi det er et stort problem med varmgang i flis fra svært fuktig trevirke.
Han kunne videre fortelle om at Rognan Bioenergi har planer om å legge varmerør under den lokale fotballbanen; et spennende forsøksprosjekt som de ser fram til å realisere.
I dag har anlegget 24 kunder, og leverer varmtvann til 24 bygg.
Avslutningsvis fortalte Hansen også at Rognan bioenergi hittil ikke har hatt stor inntjeningsevne, men at dette vil bedre seg nå i årene fremover. Han viste i den sammenheng til Sverige, hvor en av landets største kraftleverandører, «Jämtfall», har gjennomført et storstilt prosjekt, der elvarme til oppvarming av boliger har blitt erstattet med bioenergi i stor skala.
Etter en velfortjent pause, der engasjerte seminardeltakerne fortsatte debatten og utspørringen av Knut Arild Hansen, entret Sveinung Aarthun Ims fra Troms Kraft talerstolen for å fortsette på temaet «Prosjektering og drift av bioenergianlegg», og fortelle om praktiske erfaringer fra anlegget i Tromsø.
Troms Kraft Varme AS leverer oppvarming til bl.a Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge mfl. via en 5-6 km lang rørtrasé. Ims kunne også fortelle at de har kjøpt konsesjon for hele øst-siden av Tromsø-øya, der traséen skal bygges ut. Konsesjons-varigheten er på 30 år, og det hele vil ha kostet en halv milliard kroner når det står ferdig i 2020. Et stort løft for Troms Kraft. Under byggingen av det nåværende anlegget, som er det største i nord-norge, har de hatt mye nytte av erfaringene som ble høstet under oppstarten av anlegget på Rognan.
Ims mente de godt kunne ha bygd et større anlegg (4,4 MW biobrenselkjel), fordi det nåværende anlegget går for fullt året rundt, bortsett fra en liten vedlikeholdperiode midt på sommeren. Et kompakt anlegg med stor ovn og varme, gir stor energieffektivitet.
Det automatiske innmatings-systemet er overdimensjonert med hensikt for å hindre forkiling. For å illustrere hvor den øvre grensen går når det gjelder størrelsen på trevirke som kan mates inn, viste Ims bilde av en stor vedkubbe som kom inn en gang og stoppet systemet. Et fotografi av vedkubben med undertittelen «For stor flis» vakte munterhet i salen.
Også Ims omtalte bjørkflis som ferskvare, som må fort gjennom systemet, fordi det raskt går varmgang i den dersom den blir liggende for lenge. Derfor blir flismassen hos anlegget til Troms Kraft produsert bare 2 timer før bruk.
Etter Sveinung Aarthun Ims´ innlegg ble det avholdt rundvisning og praktisk demonstrasjon av utstyr og løsninger hos bioenergianlegget til Dyrøy Energi AS, bl.a. avvirking, flising og lagring av flisbasert biobrensel. Deltakerne fikk også innsikt i de ulike arbeidsoperasjonen som gjennomføres på veien fra skog/trevirke til ferdig levert energi hos forbrukerne, og hvilke erfaringer Dyrøy Energi AS har høstet i årenes løp.
Alle foredragene fra seminaret kan du lese i detalj her.
